Skipperen har begynt å mumle i skjegget…

Han kan både seile og skrive....

Han kan egentlig både seile og skrive….

Zzzzzzzzzzz……

Bråvåkna i bryggekanten gitt, kvinner ombord betyr ulykke… Hvorfor skal de alltid frem i baugen og gjøre seg deilige…? Fokkeslask har da aldri vært det samme som baugpryd…

Skriver 3. mai, og vi har allerede fått ny bås til båten. Fortsatt Alsviga på Flekkerøy, men nå litt lenger ut på brygga, og med baugen vendt mot vestavinden. Det kunne være utfordrende å legge til i mye vind i den båsen vi først var tildelt, da vi der hadde hekken mot blæsten, eller måtte bakke inn, trangt rundt var det også… Nå er vi storfornøyde, innvier straks ny bås med nye fortøyningstau, Abbe som synger «Båten står på båsen…», mens jeg turnerer sparkelet med nennsomme fingre…

Herdefasen blir lang når det kun er 5-6 grader… Ukas ord er uansett: gelcoatsparkel.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s