Mektige Jotunheimen

Så var det tid for den årlige fotturen. Fokkeslasken var endelig på hjemmebane når fokk, skjøteløper, knop og seilturer var byttet ut med sekk, telt, primus og toppturer. Det faste stoppet i Lom var rein nytelse: inn på bakeriet og inn i sportsbutikken ved siden av. Forøvrig er det den eneste sportsbutikken jeg vet om som selger gamasj-strikk i metervis – fra rull! Det liker vi, så det kjøper vi. Én meter hvert år. Og boller og brød fra bakeriet. Det kjøper vi også. Hver gang. Etter at ritualene var unnagjort, og en tallerken rømmegrøt fortært på Brimi-butikken/caféen, bar det til fjells via Leirdalen opp mot Leirvassbu. Fjellene var ettermiddags- og skybruddsmørke. Skumle. Ugjestmilde. Utfordrende og kolossale. De viste styrke og påminning om å ha respekt for vær og naturkrefter. Et slags takk for sist, men ikke glem at…. osv.

DSCF5205

DSCF5211

Én natt på Leirvassbu, og så var vi to små med to store sekker i den vakre, enorme og bestandige naturen. Vi gikk i skiftende sol/skyet vær, og nesten uten vind, inn til Olavsbu. Sekkene var ekstra tunge i år. Vi måtte ha blitt eldre siden sist. Eller i dårligere form. Eller hadde vi pakket litt for mye med oss? Vi valgte å tenke det siste.

DSCF5222

Vi lå i telt ved vakre Olavsbu i noen dager. Her er det mange flotte topper innen rekkevidde.

DSCF5388

DSCF5375

Det ble totalt tre 2000-meter topper:

  • Mjølkedalstind (2138moh),
  • Skardalstind (2100moh), og
  • Kyrkja (2032moh).

Mjølkedalstinden (2138 moh)

Etter første natt i teltet, var det klart for den første toppturen. Den så fryktinngytende ut…, men var egentlig grei å komme opp på, Mjølkedaøstinden. Særlig dersom man ikke har høydeskrekk.

DSCF5326

DSCF5315

Skipperen fant jammen meg ungdomskilden på vei opp mot toppen!

DSCF5308

DSCF5330

DSCF5358

De siste hundre meterne måtte jeg klyve alene. Luftigheten gjore Skipperen «sjøsyk» i høyden, så han fant fram den gule vindjakka si, og satte seg til rette et sted med utsikt mot toppen for å vente. Da jeg snudde meg og så meg tilbake kunne jeg skimte en liten gul prikk i all ura. Se bildet over!

DSCF5357 DSCF5345 DSCF5343 Fra toppen av Mjølkedalstind 2 Fra toppen av Mjølkedalstind DSCF5359 DSCF5335

Topppunktet var flott, med flere varder og fantastisk utsikt innimellom skyene som drev forbi. Men det er ikke såååå stas å stå på en topp aleine, så etter et par «selfies» og noen utsiktsbilder, klatret jeg ned til Skipperen.

DSCF5363

DSCF5379

Skipperen er propansjef. Han elsker å pusle rundt teltet med stramming av barduner (som egentlig ikke trengte strammes all den tid det ikke var et vindpust), tørking av ulltøy, og koking av diverse. Teltliv er jo fint, men hvis du blåser opp Expeden litt for mye, og samtidig har en topptur i beina, ja, da er du litt groggy på morran etter en teltnatt… Må være alderen…. Den ungdomskilden virket ikke…. Sjekk den morgenblide eskimoen nedenfor!

IMG_6913

Så kom det seg litt utpå dagen! Og vi var klare for ny topp.

DSCF5294

Skardalstind (2100 moh)

Vi tok oss til Rauddalsbandet, og siktet oss derfra inn på Skardalstindens lange rygg. Været var skiftende, og det så ut til å kunne bli regn. Vi ble enige om å snu hvis regnet kom.

Gult

Klyving

Vi kom oss helt til topps begge to, Skipperen og meg. Og regnet uteble, men mørke skyer skapte en trollsk stemning på toppen.

På toppen av Skardalstind 2100 moh Bre sett fra Skardalstind Utsikt fra Skardalstind 2 Utsikt fra Skardalstind 2100 moh Utsikt fpå vei opp på Skardalstinden Sammen på toppen

På grunn av det utrygge været hadde vi pakket med oss telt og sekker, som vi satte igjen litt ovenfor stien ved Rauddalsbandet. Vel nede fra toppen var det på med sekker og vi satset på å rekke andre bordsetning på Leirvassbu.

På den brune steinen Nesten på Leirvassbu På merket sti DSCF5271 DSCF5274

Vi fikk et vakkert blikk mot den pyramideformede Skardalstind i kveldssol da vi snudde oss mot slutten av turen. (Litt til høyre for midten på bildet.)

Utsikt mot Skardalstind

Det ble en tung tur til Leirvassbu. Skipperen mente at han ikke hadde vært så i kjelleren siden han syklet Styrkeprøven Trondheim – Oslo sammen med Steffen Kjærgård.

Kyrkja (2032 moh)

Vi rakk middagen på Leirvassbu, og våknet (etter ei natt i det minste tomannsrommet vi har sett) klare for turens siste topp. Det var en vakker morgen.

Morgendis ved Leirvassbu Speiling 1 Speiling 2

Jeg har vært på Kyrkja to ganger før, men var klar for en tur til i finværet.

Ryggen opp mot Kyrkja

Utsikt fra Kyrkja 2032 moh Turkis vann Utiskt fra kyrkja 2032 moh 2 Leirvassbu sett fra stien opp til Kyrkja

Det ble 3-0. Like under toppen fikk Skipperen skjelven, og nektet å gå lenger. Fokkeslasken måtte da klyve de siste meterne aleine, for å få med seg Kyrkja for tredje gang. Det satt seks mennesker og ei bikkje på toppen. «Køen» av folk som skulle opp denne dagen, var sikkert oppe i 20-30 mennesker…

Varde

Så bar det med bil over Sognefjellet og ned til Turtagrø for en tallerken rømmegrøt, og videre over bomveien til Øvre Årdal. Mange timer gjennom flott natur. Skipperen var førstereisgutt på denne strekningen, og jeg var yr over å kunne vise ham «mine» kjære trakter.

Smørstabbreen Fannaråken Glade vandrere

Jeg måtte holde han fast og tydelig for å få fokuset hans. Skipperen skulle endelig se Sognefjellet med Smørstabbreen og Fannaråken som majestetiske kjemper. Det er et sted som har flyttet inn i det innersrte av sjelen min. Idet vi steg ut av bilen, og det skiftende været skapte magisk sol/mørke skyer-stemning, kom 8-10 BMW motorsykler kjørende, og stoppet på «vår» parkeringsplass. Hvorpå blikket til Skipperen i løpet av hundredels sekunder dreide fra Fannaråk til «Ragnarok»- lyd og kubikk-monstre. Det var ikke mulig å få kontakt. Han var tapt for denne verden…. Det var en noe taus og molefunken Fokkeslask som forlot parkeringsplassen. Det hjalp ikke engang med rømmegrøt på Turtagrø….

DSCF5596 DSCF5590 DSCF5595 DSCF5623

Biltur Kraftsau Kirke

Vi endte opp på Fagernes litt sent, og jeg var bekymret for om det var rom, og var fremdeles litt stille.

Skipperen kom tilbake med beskjed om at vi hadde fått det siste rommet de hadde. Jeg pustet lettet ut. Jeg fikk et gledelig sjokk da jeg åpnet døren til rommet, og skjønte at det ikke var bare meg som kjente at jeg hadde ligget i telt i noen dager. 🙂 Herlig tur. Herlig Skipper.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s