Vendereis

Gårsdagens første dag av seilferien endte ikke helt som planlagt. Med opp i 13 m/s fra vest, sol og medvind, var planen å komme seg fra Flekkerøy til Lillesand/Grimstad. Vi startet på ettermiddagen, ettersom Fokkeslasken måtte noen ærend i byen som tok veeeeldig lang tid. Vi seilte slør for fulle seil. Det gikk så det kvein. I det ene kastet så vi 16- tallet i vindstyrke. Skipperen jobbet som bare det, for å ri bølgene og holde kursen. Fokkeslaken så bølgene som en vegg bak skipperen ved roret. Forsøkene på å forevige de store bølgene, skulle seinere vise seg å ikke være representative for den faktiske situasjonen.

L1010233

Utfordringen med den kraftige vinden, ble det store vindfanget ved første jibb. Skipperen valgte derfor et mer kontrollert slag – helt rundt. Det gikk bra. Og selv om Fokkeslasken kjente det romstere i magen allerede da, var det først da vi nærmet oss land, skjær, grunner og annet spetakkel, at kvalmen meldte sin ankomst for alvor.

Det jeg, fokkeslasken, husker er at skipperen ropte «vi seiler i 14,5 knop!» i det vi red på ei bølge. At ei stor bølge skyllet over meg i forsøket på å ta ned storseilet mens jeg («trygt» forankret i sikkerhetslina) klamret meg til masta. At sjøsyken kom som den største bølgen av alle. At ei diger bølge kom deisende over meg mens jeg lå (for å komme til hektene) under ei seilerjakke på benken i cockpiten. At da ble alt vått. At det var før jeg plutselig rullet elegant ned i dørken da en ny bølge tok båten fra siden.

Da kom spørsmålet fra Skipperen: «Vil du helst hjem?»
Helst?
Selvfølgelig ville jeg helst hjem. Fokkeslasken var både sjøsjuk, sliten og sur.
Skipperen snudde båten.
I natt sov vi trygt i kjent havn. I båten.

Hva jeg lært? At når de har meldt 13 m/s ved Oksø fyr, så plusser du på minst 2 m/s lenger ute, og så drar vi IKKE ut, samme om det er første dag av den vanvittig koselige og fantastiske seilferien vi skulle ha.

Hva har Skipperen lært? Ikke spør meg… Sikkert at Selma kan seile i 14,5 knop, eller at han må kjøpe masse lappesaker, for forseilet revna mer (nederst) under den friske seilasen. Det hadde allerede revna litt under seilturen med Simen og Emilie (5. Juli 2014) Men at det denne turen bød på, skulle fortelle ham at vi ikke trenger å dra ut under slike omstendigheter, det tror jeg ikke han har fanga opp…. Sånn jeg ser det.

Bildene yter ikke bølgehøyden rettferdighet!!! De var myyyyyye verre enn det ser ut!Bølgene var verre. Jeg var verre. Men nå har både bølgene og jeg roet oss. Klar for en ny dag i motsatt retning: vestover. Skib ohoi!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s