Utforseiling non stop Flekkefjord- Mandal

Vi var glade for å kunne forlate Flekkefjord gjestehavn etter å ha ligget værfaste der et ekstra døgn på grunn av veldig mye vind.

Jeg, Fokkeslasken, sto ved roret da vi for motor rundet Andabeløya på vei ut Stolsfjorden. Dønningene vokste. Og vokste. Hele havet reiste seg etter hvert. Det var som om vi var i en gigantisk berg-og-vannbane. Som fokkeslask og egentlig landkrabbe med røtter i Telemark, kjente jeg fort at: Hva i alle dager skal man ut på sjøen etter, egentlig…??

Gammal sjø, rester av gårsdagens uvær, lå som kjempedønninger og ventet på oss da vi nærmet oss Lista fyr. Skipperen lå og slappet av i cockpiten. Han ventet på å kunne heise seil. Heise seil? I dette været?

Joda, Skipperen, serverte lefse og heise seil mens havet løftet seg flere etasjer for så å slippe oss ned igjen «heis-veien». Det er de største dønningene jeg har sett. Utforbakken i Hafjell ble barnemat i mot dette.

For å gjøre en lang turhistorie kort: Jeg ble så sjøsjuk at jeg hang over rekka det meste av tiden. Skipperen måtte være Fokkeslask og navigatør og alt mulig aleine. Jeg var totalt satt ut av spill. Det vil si, jeg kom meg litt rett utenfor Farsund. Det var da Skipperen spurte om vi skulle gå inn til Farsund ettersom jeg var så dårlig. Vi hadde snakket om å se turen an, og kanskje gå helt til Mandal, ettersom vi hadde mistet en dag ved å ligge værfast i Flekkefjord.

Jeg kjente meg piggere, og mente vi burde gå for Mandal. Skipperen la om kursen, og vi duvet oss videre til Mandal. Det tok ikke lange tida før jeg hang som et slakt over rekka igjen. Og sånn lå jeg til skipperen, etter 11 timers seilas, kjørte Selma inn i en av båsene i gjestehavna i Mandal, og jeg stod fortumlet, klar til å hoppe i land på Skipperens ordre. Det var da jeg hørte en forsiktig, tørr mannsstemme på Rogalandsdialekt fra nabobåten, som sa: «Ja, nå e´ hopp-sesongen i gang!». Og ettersom det ikke så ut til at Skipperen ville få båten nærmere utstikkeren enn to meter, svarte jeg » Ja, og så forventer han at jeg har hoppformen inne allerede!» Det endte med at jeg måtte fram i baugen og hoppe i steden. Alt for Skipperen, alt for å få fast grunn under føttene.

Av naturlig grunner ble ingen bilder tatt under denne seilasen. (Skipperen er ikke kjent for å være fotograf.) Men her er et par bilder fra Jonas B. Gunderesen, som til vår store lykke var åpen helt til kl. 23.30, og vi kunne få oss litt mat. Jeg hadde ikke spist  mer enn ei lita lefse på tolv timer. Det ble blåskjell og Coka Cola. Herlig!

DSCF1540

DSCF1539

One response to “Utforseiling non stop Flekkefjord- Mandal

  1. Tilbaketråkk: Sløring fra Mandal til Flekkerøy | Selma·

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s